1. Men høyr no, Jakob, ¬min tenar,du Israel, som eg har valt ut!
2. Så seier Herren,han som har skapt deg ¬og laga degog hjelpt deg alt frå mors liv:Ver ikkje redd, ¬du min tenar Jakob,Jesjurun, som eg har valt ut!
3. For eg vil renna vatn ¬over det tyrsteog straumar over det turre.Min Ande vil eg renna ut ¬over di ættog mi velsigning ¬over dine etterkomarar.
4. Dei skal veksa opp ¬som sev i vatn,som poplar attmed bekkefar.
5. Ein skal seia: ¬«Eg høyrer Herren til»,ein annan skal kalla seg ¬med Jakobs namn.Ein skal skriva i si hand: ¬«For Herren»,og Israel skal han få ¬til ærenamn.
6. Så seier Herren,Israels konge og utløysar,Herren, Allhærs Gud:Eg er den fyrste, ¬og eg er den siste,og utan meg ¬finst det ingen Gud.
7. Kven er som eg?Lat han stiga fram og fortelja,ja, leggja fram for meg ¬det som har hendtalt frå eg skapte ¬det fyrste folket.Og lat han seia dei det ¬som sidan skal henda.
8. Ottast ikkje, ver ikkje redde!Har eg ikkje for lenge sidankunngjort og sagt deg det?De er mine vitne.Finst det ein Gud utan meg?Eg veit ikkje om ¬noko anna berg.
9. Dei som lagar gudebilete, ¬duger ikkje;og deira kjære gudar ¬kan ikkje hjelpa.Deira vitne ser ikkje ¬og skjønar ikkje,difor vert dei til skammar.
10. Kven lagar ein gud ¬og støyper eit bileteutan å venta seg gagn av det?
11. Alle som dyrkar det, ¬vert til skammar;dei som lagar det, ¬er berre menneske.Lat dei samlast og stiga fram!Dei skal alle fyllast ¬med redsle og skam.