4. Han skal ikkje trøytnaog ikkje bryta samanfør han har breitt ut retten ¬på jorda.Øyar og strender ¬ventar på hans lære.
5. Så seier Herren Gud,han som skapte himmelen ¬og spente han ut,og breidde ut jorda ¬med alt som der gror,han som gjev livspust ¬til folket på jordog ånd til dei som ferdast der:
6. Eg, Herren, ¬har kalla deg i rettferdog teke deg i handa.Eg har skapt degog gjort deg til ei pakt ¬for folket,til eit ljos for folkeslaga.
7. Du skal opna blinde augoog føra fangar ut or fengslet,dei som sit i mørkret,ut or fangeholet.
8. Eg er Herren, det er mitt namn.Eg gjev ikkje mi ære til andreog ikkje min pris til gudebilete.
9. Det som vart varsla før, ¬er kome,og no kunngjer eg nye ting.Før dei enno gror fram,lèt eg dykk få høyra om dei.
10. Syng ein ny song for Herren,lovsyng han ¬frå heimsens endar,de som ferdast på havet,og alt som fyller det,de øyar og strenderog de som bur der!
11. Øydemarka med sine byar ¬skal syngja,landsbyane der Kedar held til.Dei som bur på fjellet, ¬skal jubla,frå fjelltoppane ¬skal dei ropa høgt.
12. Dei skal gje Herren ære,forkynna hans pris ¬på øyar og strender.
13. Herren dreg ut som ei kjempe;han eggjar sin stridshug ¬som ein krigar,lèt hærropet ljomaog viser sin styrke på fiendane:
14. I lange tider ¬har eg halde meg i ro,eg har tagt og tøymt meg sjølv.No skrik eg ¬som ei fødande kvinne,eg frøser og syp etter anden.