7. Graset turkar bort, ¬og blomen visnarnår Herrens ande blæs på dei;ja, i sanning, folk er som gras.
8. Graset turkar bort, ¬og blomen visnar,men ordet frå vår Gud ¬står fast til evig tid.»
9. Stig opp på høge fjellet,du Sions gledebod!Lat røysta ljoma,Jerusalems fagnadbod!Lat røysta ljoma, reddast ikkje!Sei til byane i Juda:«Sjå, der er dykkar Gud!»
10. Sjå, Herren din Gud ¬kjem med velde,hans arm gjev han herredøme.Dei han fekk i løn, er med han,dei han vann, går føre han.
11. Som ein hyrding ¬skal han gjæta si hjord.Han skal samla lamma i armenog bera dei ved barmen,og lamsauene skal han leia.
12. Kven har mælt havet ¬med si handog himmelen ¬med utspente fingrar?Kven samla molda på jorda ¬i skjeppe,vog fjella på vektog haugane i vektskåler?
13. Kven har rettleitt ¬Herrens Ande,kven har lært han ¬og gjeve han råd?
14. Kven har han samrådt ¬seg med,så han kunne gje han skjøn,læra han å gjera det rette,gje han kunnskapog syna han vegen til visdom?
15. Sjå, folka er som ein drope ¬på eit spann,som støvfjom på ei vektskål ¬å rekna;jamvel øyar og strender ¬veg ikkje meir enn dust.
16. Libanon har ikkje skog nok ¬til brenselog ikkje dyr nok til brennoffer.
17. Som inkje er alle folk ¬for Herren,han reknar dei ¬for reine inkjevetta.
18. Kven vil de då likna Gud med,kva kan de setja opp mot han?
19. Eit gudebilete vert støypt ¬av ein meister,ein gullsmed kler det med gullog lagar sølvkjeder til det.
20. Den som skal laga ¬eit gudebilete,vel seg tre som ikkje morknar,og leitar opp ein kunnig ¬meistertil å gjera eit bilete ¬som står støtt.
21. Veit de det ikkje,har de ikkje høyrt det?Er det ikkje kunngjort dykk ¬frå fyrste stund?Har de ikkje skjøna detfrå heimsens grunnvoll ¬vart lagd:
22. Herren tronar over ¬jordkrinsen,og dei som bur der, ¬er som grashopper.Han breier ut himmelen ¬som eit slør,spenner han ut ¬som eit telt til å bu i.