1. Ve deg som herjar,men ikkje sjølv er herja,du ransmann ¬som ingen har rana!Når du er ferdig med å herja,skal du herjast sjølv;når du sluttar å rana,skal dei rana deg.
2. Ver oss nådig, Herre, ¬vi ventar på deg!Ver du vår styrke kvar morgon,vår frelse når vi er i naud.
3. For di veldige røyst ¬rømer folka;når du reiser deg, ¬vert folkeslag spreidde.
4. Folk riv til seg hærfangsom når grashopper snøyer,som grashoppesvermarkastar dei seg over det.
5. Opphøgd er Herren, ¬han bur i det høge;han fyller Sion ¬med rett og rettferd.
6. Trygge tider skal du få sjå,ein rikdom av frelse, ¬visdom og kunnskap.Då skal age for Herren ¬vera Sions skatt.
7. Høyr, Ariels menn, ¬kor det skrik der ute!Sårt græt dei sendemenn ¬som tinga om fred.