1. Sjå, Herren, Allhærs Gud,tek bort frå Jerusalem ¬og Judakvar stav dei stør seg til:kvar støtte av brød ¬og kvar støtte av vatn,
2. både krigar og stridsmann,domar, profet, ¬spåmann og eldste,
3. femtimannsførar ¬og høgvørd mann,rådgjevar, trollmann ¬og kunnig åndemanar.
4. Så gjev eg dei born ¬til styresmenn,villstyringar skal rå over dei.
5. Folk skal vera harde ¬med kvarandre,mann med mann ¬og granne med granne;guten skal setja seg opp ¬mot den gamle,fanten mot fagnamannen.
6. Når ein mann tek fatt ¬i ein annani huset åt far hans og seier:«Du har ei kappe, ¬du skal vera vår hovding,over denne ruinen ¬skal du styra,»
7. så tek den andre til ords ¬og svarar:«Eg vil ikkje fetla sår.I mitt hus finst det korkje brød ¬eller klede.Set ikkje meg til hovding ¬over folket!»
8. Ja, Jerusalem snåvar, ¬og Juda fell,for i ord og gjerning ¬står dei Herren imotog trassar hans herlege åsyn.
9. Deira andletsuttrykk ¬vitnar imot dei,og liksom folket i Sodomatalar dei utan dulsmål ¬om si synd.Ve dei! ¬Dei fører ulukke over seg.
10. Sei at det går den ¬rettferdige vel,han skal nyta frukta ¬av sine gjerningar.
11. Men ve den gudlause! ¬Han går det ille,han får att for det han har gjort.
12. Mitt folk har born ¬til styresmennog kvinner rår over det.Mitt folk, ¬dine leiarar fører deg vilt,gjer vegen du går på, til ¬villstig.
13. Herren stig fram og vil ¬føra sak,han står opp ¬og vil døma sitt folk.
14. Herren held rettargangmed dei eldste og ¬stormennene i folket.«Det er de som har gnege ¬vingarden snau,rov frå dei fattige har de i husa!