4. Ver skamfull, Sidon,du faste borg utmed havet!For så seier havet:«Eg har ikkje rier ¬og får ikkje born;unge gutar har eg ikkje ale,og unge jenter ¬har eg ikkje fostra.»
5. Når dei får høyra ¬om dette i Egypt,skjelv dei ved tidenda ¬om Tyrus.
6. Far over til Tarsis,set i med klagerop,de som bur utmed havet!
7. Er dette dykkar jublande by,som vart til i eldgamal tid,som førte sitt folk på raske føtertil framande land, ¬der dei kunne bu?
8. Kven har sett seg føre dettemot Tyrus, ¬dronninga mellom byar,der handelsmenn var fyrstarog kræmarar ¬stormenn på jorda?
9. Herren, Allhærs Gud, ¬har sett seg føreå audmykja alt ¬som er stort og stolt,og vanæra alle stormenn ¬på jorda.
10. Dyrk jorda, de Tarsis-folk,så som dei gjer nedmed Nilen.Her er ikkje hamner meir.
11. Herren har rett ut si hand ¬over havetog fått kongerike til å skjelva.Han har sagt frå ¬at festningane i Kanaanskal jamnast med jorda.
12. Han seier: ¬Du skal ikkje jubla meir,du trælka møy, ¬du Sidons dotter.Stå opp ¬og dra til kittearlandet!Heller ikkje der ¬skal du finna ro.
13. Sjå, det var ikkje Assur, ¬men folket i Kaldeasom gjorde byen ¬til ei øydemark.Dei reiste sine ¬kringsetjingstårn,jamna borgene med jordaog la han i grus.