13. Det var du som tenkte ¬med deg:«Til himmelen vil eg stiga opp;høgt over Guds stjernerreiser eg min kongsstol.Eg tek sete på tingfjellet ¬lengst i nord.
14. Eg vil stiga opp ¬over dei høge skyerog gjera meg lik Den Høgste.»
15. Nei, til dødsriket ¬er du nedstøytt,lengst ned i den djupe hola.
16. Dei som ser deg, stirer på deg,undrast og seier:«Er dette den mannen ¬som skok jordaog fekk kongerike til å skjelva,
17. han som gjorde verda ¬til ei øydemark,la byar i grusog aldri lét fangar ¬få fara heim?»
18. Alle kongane over folka kvilermed ære, kvar i sitt hus.
19. Men du ligg bortslengd ¬og har inga grav,du er som ein vanvørd kvist.Du er overbreidd ¬av drepne menn,som er gjennombora med sverdog kasta ned i ei steingrav,som eit nedtrakka åtsel.