19. Høyr, klageropet lyder ¬frå Sion:«Å, kor vi er herja!Djupt må vi skjemmast,for vi må bort frå landet,sidan dei har lagt våre heimar ¬i grus.»
20. Ja, kvinner, høyr Herrens ord,lat øyra opp for ordet han talar!Lær døtrene dykkar ¬klagesongar,og lær kvarandre syrgjesongar:
21. «Døden steig inn ¬gjennom vindaugoog trengde inn i borgene våre.Han reiv småborn bort frå gataog unge menn frå torga.»
22. Tal såleis, seier Herren:Lik av menneske skal liggjasom gjødsel ut over marka,som kornband ¬etter skurdfolket,og ingen samlar dei opp.
23. Så seier Herren:Den vise skal ikkje rosa seg ¬av visdomen sin,den sterke ikkje av styrken sinog den rike ikkje ¬av rikdomen sin.
24. Men den som rosar seg,skal rosa seg av dette:at han har vit og kjenner meg,veit at eg er Herren, som ¬syner miskunnog gjer rett og rettferd på jorda.For slikt har eg hugnad i,lyder ordet frå Herren.
25. Sjå, dagar skal koma, lyder ordet frå Herren, då eg vil heimsøkja alle desse som er omskorne:
26. Egypt, Juda, Edom, Ammon, Moab og alle som bur i øydemarka og har kortklypt hår ved tinningen. For alle dei andre folka er uomskorne på kroppen, men heile Israels-ætta er uomskoren på hjarta.