6. Eg har lydt etter og høyrt.Det er ikkje sant, det dei seier.Det finst ingen som angrar ¬sin vondskap og seier:«Kva har eg gjort!»Alle renner dei vilt av stad,som ein hest stormar ¬fram i strid.
7. Jamvel storken under ¬himmelenkjenner sine faste tider;og turteldua, svala og trastapassar tida når dei skal koma.Men folket mitt kjenner ikkjeden rett som Herren krev.
8. Korleis kan de seia: «Vi er vise,vi har Herrens lov hjå oss»?Nei, sanneleg, til ei falsk lovhar skrivarane gjort hennemed sin lygngriffel.
9. Dei vise skal stå der med skam,dei skal gripast av redsle ¬og fangast i snara.Dei har vraka Herrens ord.Kva hjelper då deira visdom?
10. Difor gjev eg konene deira ¬til andre,markene deira til nye eigarar.For alle saman, små og store,søkjer urett vinning.Profetar og prestar ¬fer alle med svik.
11. Lettvint lækjer dei skaden ¬i mitt folknår dei seier: «Fred, fred!»– og så er det ingen fred.
12. Dei skal verta til skammar,for dei har gjort stygge ting.Likevel skjemmest dei ikkje,og blygsle veit dei ikkje av.Difor skal dei falla ¬som dei andre;på den tid eg krev dei ¬til rekneskap,skal dei stupa, seier Herren.
13. No vil eg hausta dei inn,lyder ordet frå Herren.Men det finst ikkje druer ¬på vintreetog ikkje fiken på fikentreet;lauvet er visna.Eg vil gje dei attetter den frukt dei ber.
14. Kvifor sit vi i ro? Kom saman!Lat oss heller fara ¬inn i festningsbyaneog gå til grunne der!For Herren vår Gud ¬lèt oss gå til grunne,han lèt oss drikka giftig vatn;for vi har synda mot Herren.