42. Havet har stige ¬opp over Babylonia,og gøymt landet ¬med sine brusande bylgjer.
43. Byane der har vorte ei audn,eit turt og livlaust land.I dei held ingen til,ikkje eit menneske ferdast der.
44. Eg heimsøkjer Bel i Babylon;det som han har slukt,dreg eg ut or munnen hans.Folkeslag skal ikkje lengerkoma strøymande til han.Muren kring Babylon ¬er òg fallen.
45. Mitt folk, far ut or byen!Kvar og ein må berga livetfor Herrens brennande vreide.