21. Når det spørst at dei fell, ¬bivrar jorda;heilt til Sevsjøen ¬høyrest deira skrik.
22. Sjå, fienden stig ¬og flyg som ei ørn,han spilar vengene ut ¬over Bosra.Den dagen skal Edoms ¬krigararvera til mote ¬som ei kvinne i barnsnaud.
23. Om Damaskus.Hamat og Arpad er vanæra,for dei har fått eit ulukkebod.Dei skjelv i uro som havet,som aldri kan falla til ro.
24. Damaskus er motlaus ¬og rømer.Redsle har kome over folket,det er gripe av angst og smertesom ei fødande kvinne.
25. Kor aud han er, ¬den namngjetne byen,staden der gleda rådde!
26. På torga fell ¬dei unge mennene,og alle stridsmenn ¬vert drepne den dagen,lyder ordet frå Herren, ¬Allhærs Gud.
27. Eg kveikjer eld mot muren ¬kring Damaskus,han skal øyda ¬Benhadads borger.
28. Om Kedar og Hasor-rika som Nebukadnesar, babylonarkongen, vann over.Så seier Herren:Opp, rykk fram mot Kedar,gjer ende på mennene frå aust!
29. Dei skal ta deira telt ¬og småfe,teltdukane og all deira reiskap,dei skal ta kamelane deira ¬med segog ropa til dei: ¬«Redsle på alle kantar!»
30. Røm og kom unna ¬så snøgt de kan,gøym dykk djupt nede,de Hasor-buar, seier Herren.For Nebukadnesar, ¬Babel-kongen,har lagt ein planog tenkt ut noko vondt ¬mot dykk.