1. Om Moab.Så seier Herren, Allhærs Gud, ¬Israels Gud:Ve Nebo! Byen er øydd.Kirjatajim er teke og vanæra,borga har vorte ¬til skam og skræmsle.
2. Det går ikkje gjetord ¬av moabittane meir.I Hesjbon la dei vonde planar ¬mot dei:«Kom, lat oss rydja dei ut ¬som folk!»Du òg skal tagna, Madmen,sverdet skal forfylgja deg.
3. Høyr klageropet frå ¬Horonajim,der er herjing ¬og stor øydelegging.
4. Moab har brote saman,borna der set i og skrik.
5. Ja, oppover bakken til Luhitgår folk og græt.På vegen ned mot Horonajimhøyrest det skrik ¬over samanbrotet:
6. «Røm, så de kan berga livet!»Men de vert som ein busk ¬i øydemarka.
7. Fordi du leit på ditt gods ¬og dine skattar,skal du òg verta teken.Kamosj må fara i fangenskapog hans prestar og hovdingar ¬med han.
8. Over kvar by ¬kjem det ein herjar,ikkje ein by slepp unna.Dalen skal herjastog høgsletta leggjast i øyde,så som Herren har sagt.