13. For to vonde ting ¬har folket mitt gjort:Dei har gått bort frå meg,kjelda med levande vatn,og hogge seg brunnar,leke brunnar ¬som ikkje held vatn.
14. Er Israel ein træl,er han ein heimefødd træl?Kvifor har han vorte røva?
15. Unge løver brølte mot han,høgt lét dei røysta si ljoma.Landet hans vart gjort ¬til ei audn,byane vart brende, ¬så ingen kan bu der.
16. Jamvel menn ¬frå Nof og Takpanheshar gjort deg skallet.
17. Er du ikkje sjølv skuld i dettefordi du gjekk bort ¬frå Herren din Gudden tid han førte deg på vegen?
18. Kva hjelper det vel ¬at du fer til Egyptog vil drikka vatn or Nilen?Kva hjelper det ¬at du fer til Assurog vil drikka vatn or Eufrat?
19. Det er din eigen vondskap ¬som tuktar deg,ditt fråfall som fører til straff.Så må du då skjøna og sjåkor vondt og beiskt det erat du har gått bort ¬frå Herren din Gudog ikkje lenger har age for meg,lyder ordet frå Herren, ¬Allhærs Gud.
20. Frå fyrste stund ¬har du brote åketog slite sund lekkjene dine.Du sa: «Eg vil ikkje ¬tena deg lenger.»På alle høge haugarog under kvart grønt trela du deg ned og dreiv utukt.
21. Eg planta deg ¬som eit edelt vintre,ei heilt igjennom ekte plante.Korleis har du då vorte omskapttil villskot, eit uekte vintre?
22. Om du vaskar deg i lutog øydslar med såpe,ser eg likevel di skitne skuld,lyder ordet frå Herren Gud.
23. Korleis kan du seia:«Eg er ikkje urein,eg har ikkje sprunge ¬etter Ba’al-gudane»?Sjå kva du dreiv med ¬nede i dalen,og skjøn kva du har gjort!Du liknar ei lettføtt ¬kamelhoppesom renner hit og dit,
24. eit villesel, kjent på steppa.Ho syp etter anden ¬i sin brunst;kven kan døyva hennar trå?Dei som leitar etter henne,treng aldri springa seg trøytte;i paringstida ¬finn dei henne lett.
25. Lat ikkje foten din verta berr,og spar strupen din for torste!Men du svarar:«Nei, det er nyttelaust,for eg elskar dei framande, ¬dei vil eg fylgja.»