1. «Eg kjem til min hage, ¬mi syster, mi brur,og plukkar min myrra ¬og balsam.Eg et min honning ¬og mi honningkakeog drikk min vin og mi mjølk.»Ja, et og drikk, mine vener,og lat kjærleiken riva ¬dykk med!
2. Eg søv, men mitt hjarta vaker.Høyr, min ven, han bankar på.«Lat opp for meg, mi syster,min hugnad, mi due,du lytelause, reine.For mitt hovud ¬er fullt av dogg,natta har vætt mine lokkar.»
3. «Eg har teke av meg kjolen,skal eg ta han på att?Eg har vaska mine føter,skal eg sulka dei til att?»
4. Min ven stakk handa inn ¬gjennom luka,då kløktest mitt hjarta ¬for hans skuld.
5. Eg stod opp, ¬ville opna for min ven;det draup myrra ¬av hendene mine,av fingrane rennande myrrasom vætte dørklinka.
6. Så opna eg døra for min ven,men min ven ¬hadde fare sin veg.Eg vart reint ifrå meg ¬fordi han var borte.Eg leita etter han, ¬men fann han ikkje;eg ropa på han, ¬men han gav ikkje svar.
7. Då møtte eg vaktmennenesom sveiv ikring i byen.Dei slo meg så eg fekk sår.Dei reiv sjalet av meg,vaktmennene på murane.
8. «Eg naudbed dykk, ¬Jerusalems døtrer!Om de finn min ven,kva skal de då seia han?At eg er sjuk av kjærleik.»