1. Ei rose frå Saron er eg,ei lilje i dalane.
2. «Som ei lilje mellom klunger,så er min hugnad ¬mellom møyar.»
3. Som ein apal ¬mellom trea i skogen,så er min ven ¬mellom unge menn.I hans skugge ¬er det hugnad å sitja,hans frukt er søt i min munn.
4. Inn i vinhuset ¬har han ført meg;hans merke over meg ¬er kjærleik.
5. Styrk meg med druekaker,kveik meg med eple!For eg er sjuk av kjærleik.
6. Hans venstre hand ¬er under mitt hovud,med den høgre ¬femner han meg.
7. Eg naudbed dykk, ¬Jerusalems døtrer,ved gasellane ¬og hindane i marka:Vekk ikkje kjærleiken!Eggja han ikkje ¬før sjølv han vil!
8. Høyr, det er min ven.Sjå der, han kjemspringande over heiane,hoppande over haugane.
9. Min ven er som gasellen,han liknar den unge hjort.Sjå, der står han ¬bortmed husveggen;han glytter inn ¬gjennom gluggenog ser inn mellom sprinklane.
10. Min ven tek til ords ¬og seier:Stå opp, min hugnad!Kom ut, mi fagre møy!
11. For sjå, vinteren er til endes,regnet har kvorve.