15. Alt dette vert endå klårare når det stig fram ein annan prest, ein som er lik Melkisedek.
16. Han har ikkje vorte prest etter ei lov som krev ei viss nedætting, men på grunn av krafta i eit uforgjengeleg liv.
17. Han får då det vitnemålet:Du skal vera prest til evig tidpå Melkisedeks vis.
18. Med dette har eit eldre bod slutta å gjelda av di det var veikt og gagnlaust.
19. For lova førte ikkje noko til fullending. Men no vert ho avløyst av noko betre, ei von som gjer at vi kan nærma oss Gud.
20. Dette har ikkje hendt utan eid. Dei andre vart prestar utan eid,
21. men denne vart innsett med eid av Gud som seier:Herren har svore ¬og angrar det ikkje:Du skal vera prest til evig tid.
22. Difor er ho òg så mykje betre, den pakta Jesus går god for.
23. Dessutan har det vore fleire av desse prestane, for døden hindra dei i å halda fram.
24. Men Jesus har eit prestedøme som ikkje tek ende, av di han vert verande til evig tid.
25. Difor kan han òg fullt og heilt frelsa dei som kjem til Gud ved han, sidan han alltid lever og går i forbøn for dei.
26. Ja, ein slik øvsteprest var det vi måtte ha: heilag, god og rein, utskild frå syndarar og opphøgd over himlane.
27. Han treng ikkje, som andre øvsteprestar, bera fram offer kvar dag, fyrst for sine eigne synder og så for syndene åt folket. For offeret bar han fram éin gong for alle då han ofra seg sjølv.
28. Dei som lova set til øvsteprestar, er veike og vesale menneske. Men det ordet som vart stadfest med eid, og som kom seinare enn lova, set inn Sonen, han som har nått fullending til evig tid.