5. Har de gløymt dei manande ord som talar til dykk som til søner:Son min, vanvørd ikkje ¬Herrens tukt,miss ikkje motet ¬når han refser deg.
6. For den Herren elskar, ¬tuktar han,og han refser kvar son ¬han tek seg av.
7. At de må lida, tener til å oppseda dykk; Gud steller med dykk som med born. Finst det ein son som faren ikkje tuktar?
8. Får de ikkje tukt som alle andre, då er de ikkje søner, men uekte born.
9. Vi har hatt våre jordiske fedrar som tukta oss, og vi hadde age for dei. Skal vi ikkje mykje heller bøya oss under han som er Far til åndene, så vi kan vinna livet?
10. For fedrane tukta oss berre ei stutt tid etter sitt eige skjøn, men han gjer det til vårt beste, så vi skal få del i hans heilagdom.
11. All tukt tykkjest vel, medan ho står på, å vera meir til sorg enn til glede. Men sidan ber ho freds- og rettferds-frukt hjå dei som er oppøvde med tukt.
12. Difor, rett dei hangande henderog styrk dei skjelvande kne!