16. For minnet om den viselever ikkje lenger ¬enn minnet om dåren.I dagar som kjem,er alt for lenge sidan gløymt.Ja, den vise må døy, ¬han liksom dåren.
17. Då vart eg lei av livet,for eg lika ille ¬det som hender under sola.Alt er fåfengd ¬og jag etter vind.
18. Eg vart lei av alt mitt strev,alt slitet eg har hatt ¬under sola.For alt må eg lata overtil den som kjem etter meg.
19. Kven veit om det vert ein vis ¬eller ein dåresom skal rå over det ¬eg har vunnemed mitt strev og min visdom ¬under sola?Det òg er fåfengd.
20. Då vart eg reint motlausfor alt det strev ¬eg har hatt under sola.
21. For det hender ¬at eit menneske strevarmed visdom, kunnskap ¬og dugleikog må gje det i arv ¬til ein annansom ikkje har hatt noko bry ¬med det.Det òg er fåfengd, ¬ei stor ulukke.
22. Kva har då mennesket attfor alt sitt slit og strevsom han har plaga seg med ¬under sola?
23. Alle hans dagar ¬er fulle av pinsle,og alt det han driv med, ¬valdar sorg.Ikkje eingong om nattafår hjarta hans kvila.Det òg er fåfengd.
24. Det beste eit menneske ¬kan gjera,er å eta og drikkaog unna seg gode dagarmidt i alt sitt strev.Men eg fekk sjå at det ògkjem frå Guds hand.