11. Men så gav eg meg ¬til å tenkja overalt det eg hadde gjort ¬med mine hender,det eg hadde streva ¬og slite med.Sjå, alt var fåfengd ¬og jag etter vind.Det er ingenting å vinna ¬under sola.
12. Eg gav meg òg ¬til å tenkja overvisdom, vitløyse og dårskap.Kva skal vel kongens ¬ettermann gjera?Det same som andre har gjort ¬for lenge sidan.
13. Eg såg at visdom ¬er betre enn dårskap,liksom ljoset ¬er betre enn mørkret.
14. Den vise har augo i hausen,medan dåren ferdast i mørker.Men eg skjøna ògat same lagnaden ¬møter dei begge.
15. Då tenkte eg med meg:Som det går dåren, ¬så går det meg òg.Kva skal all min visdom ¬tena til?Eg tenkte med meg:Det òg er fåfengd.
16. For minnet om den viselever ikkje lenger ¬enn minnet om dåren.I dagar som kjem,er alt for lenge sidan gløymt.Ja, den vise må døy, ¬han liksom dåren.
17. Då vart eg lei av livet,for eg lika ille ¬det som hender under sola.Alt er fåfengd ¬og jag etter vind.
18. Eg vart lei av alt mitt strev,alt slitet eg har hatt ¬under sola.For alt må eg lata overtil den som kjem etter meg.
19. Kven veit om det vert ein vis ¬eller ein dåresom skal rå over det ¬eg har vunnemed mitt strev og min visdom ¬under sola?Det òg er fåfengd.
20. Då vart eg reint motlausfor alt det strev ¬eg har hatt under sola.
21. For det hender ¬at eit menneske strevarmed visdom, kunnskap ¬og dugleikog må gje det i arv ¬til ein annansom ikkje har hatt noko bry ¬med det.Det òg er fåfengd, ¬ei stor ulukke.
22. Kva har då mennesket attfor alt sitt slit og strevsom han har plaga seg med ¬under sola?
23. Alle hans dagar ¬er fulle av pinsle,og alt det han driv med, ¬valdar sorg.Ikkje eingong om nattafår hjarta hans kvila.Det òg er fåfengd.
24. Det beste eit menneske ¬kan gjera,er å eta og drikkaog unna seg gode dagarmidt i alt sitt strev.Men eg fekk sjå at det ògkjem frå Guds hand.