3. Då skjelv dei som vaktar huset,og dei sterke mennene ¬krøkjest.Dei som mel på kverna, ¬held opp med sitt arbeid,fordi dei har vorte så få;og dei som ser ut ¬gjennom gluggane, dimmest.
4. Begge gatedørene vert ¬stengde,og kvernduren er døyvd;fuglekvitringa tagnar,og alle songmøyane ¬vert lågmælte.
5. Då syter ein for kvar bakke,og skræmsler lurer på vegen.Mandeltreet blømer,grashoppa slepar seg fram,og kapersen misser si kraft.For mennesket går ¬til sin evige bustad;dei som skal gråta, ¬ventar på gata.
6. Ja, tenk på din skaparfør sølvsnora slitnar ¬og gullskåla brest,før krukka går sund ¬attmed kjelda,og hjulet brotnar ¬og fell i brunnen,
7. før støvet vender attende ¬til jorda,og ånda går til Gud, ¬som gav henne.
8. Berre ideleg fåfengd, ¬seier Forkynnaren;alt er fåfengd!
9. Forkynnaren var ein vismann, og han gav folket kunnskap. Han grunda og granska og laga mange ordtak.
10. Forkynnaren la vinn på å finna gode ord og vendingar og skreiv ned det som er rett og sant.
11. Ord av vismenn ¬er som broddar,fyndord i samling ¬trengjer inn som naglar.Dei kjem frå ein ¬og same hyrdingen.
12. Men elles, son min, ¬lat deg åtvara!Det er ingen ende ¬på all bokskrivinga,og mykje gransking ¬leitar på kroppen.