21. Når eg samlar dykk og lèt min vreideeld loga mot dykk, skal de smelta i den.
22. Som sølvet smeltar i omnen, så skal de òg smeltast. Då skal de sanna at eg, Herren, har late min vreide gå ut over dykk.
23. Herrens ord kom til meg, og det lydde så:
24. Menneske, sei til Juda: Du er eit land som ikkje vart reinsa og ikkje fekk regn på vreidedagen.
25. Leiarane dine likna brølande løver som reiv sund det dei hadde fanga. Dei slukte menneske, tok rikdom og dyre skattar og gjorde mange i landet til enkjer.
26. Prestane der gjorde vald på mi lov og vanhelga mine heilagdomar. Dei gjorde ikkje skil på det som er heilagt og det som ikkje er heilagt, og lærte ikkje folk å skilja mellom ureint og reint. Dei lét att augo for kviledagane mine. Såleis vart eg vanhelga midt imellom dei.