24. Difor seier Herren Gud: De minner sjølve om dykkar skuld, når dykkar brot vert openberre, så synda viser seg i alt de gjer. Fordi dette har vorte kjent om dykk, skal de takast til fange.
25. Og du, gudlause ugjerningsmann, Israels fyrste, tida er komen då du skal få di endelege straff.
26. Så seier Herren Gud: Bort med turbanen, av med krona! Det skal ikkje lenger vera som det var. Gjer det låge høgt og det høge lågt!
27. Eg legg alt i ruinar, berre ruinar. Det er ute med landet til dess han kjem, han som har retten til det. Han vil eg overlata det til.
28. Du menneske, tal profetord og sei: Så seier Herren Gud om ammonittane og spottorda deira: Eit sverd er drege for å slakta,eit sverd som er slipt ¬for å tyna og lyna.
29. Medan du får falske synerog spådomar som er lygn,skal sverdet rettast mot halsenpå gudlause menn ¬som må døy.No er deira time komen,den tid då dei får ¬si endelege straff.
30. Stikk sverdet i slira att!På staden der du vart til,i landet som du er ætta frå,der vil eg døma deg.
31. Eg lèt min harme ¬gå ut over degog blæs min vreideeld ¬mot deg.Eg gjev deg over ¬til harde menneske,som er meistrar ¬til å øydeleggja.
32. Du skal verta til føde for elden,ditt blod skal renna ¬midt i landet,og ingen skal minnast ¬deg meir.Eg, Herren, har tala.