2. Menneske, vend deg mot Jerusalem, forkynn mot heilagdomen, og tal profetord mot Israels-landet!
3. Sei til Israels-landet: Så seier Herren: Sjå, eg kjem over deg. Eg dreg sverdet or slira og rydjar ut både rettferdige og gudlause hjå deg.
4. Fordi eg vil rydja ut både rettferdige og gudlause hjå deg, skal sverdet mitt fara ut or slira mot kvar skapning, frå sør til nord.
5. Alle som lever, skal sanna at eg, Herren, har drege sverdet or slira, og det skal ikkje koma dit att.
6. Men du, menneske, skal stynja, medan det knakar i hoftene. Det skal gjera så vondt at du styn beint framfor augo på dei.
7. Og når dei spør deg kvifor du styn, skal du svara: Fordi det kjem melding om noko som skal henda. Då vert kvart hjarta forskræmt, og alle hender vert slappe. Motet sviktar dei alle, og knea vert som vatn. Sjå, det kjem, det skal henda! lyder ordet frå Herren Gud.
8. Herrens ord kom til meg, og det lydde så:
9. Menneske, tal profetord og sei: Så seier Herren:Eit sverd, ¬ja, eit sverd er kvesst og slipt,
10. kvesst for å brukast til slakting,slipt for å blinka som lyn.– Eller skal vi gleda oss?Ætta til son min ¬vanvørder riset. –
11. Sverdet vart gjeve til sliparen,for at han skulle ta det i handa.Så vart det kvesst og sliptfor å gjevast til den ¬som skulle drepa.
12. Skrik og hyl, du menneske!For sverdet skal råka mitt folkog alle Israels hovdingar.Dei er overlatne til sverdetsaman med mitt folk.Difor skal du slå deg på hofta.
13. For prøvinga kjem.Og kven skal ho råkaom ikkje dei ¬som vanvørder riset?lyder ordet frå Herren Gud.
14. Du menneske, tal profetordog slå i hop hendene!Både to og tre gonger ¬skal sverdet svingast.Det er eit sverd ¬som drep mange,eit veldig sverd ¬som gjev banesår;det trugar dei på alle kantar.
15. Dei skal missa motet,og mange skal falla;ved alle portane deiraset eg sverdet som høgg ned.Å ve, det er laga for å lyna,kvesst blankt for å slakta.
16. Ver kvast og hoggtil høgre og til venstre,dit egga di er vend.
17. Då skal eg òg ¬slå hendene samanog stilla min harme.Eg, Herren, har tala.
18. Herrens ord kom til meg, og det lydde så:
19. Du menneske, merk av to vegar som babylonarkongens sverd kan fylgja. Begge vegane skal gå ut frå eitt og same landet. Og der vegen tek av til ein by, skal du setja opp ein vegvisar