1. Så legg eg dykk på hjarta, eg som er fange for Herrens skuld, at de må leva eit liv som er verdig det kallet de har fått.
2. Ver audmjuke, ta dykk ikkje til rettes, men ver tolsame, så de ber over med kvarandre i kjærleik.
3. Legg vinn på å vera eitt i Anden, i den fred som bind saman:
4. Ein lekam, ein Ande, liksom de fekk ei von då de vart kalla,
5. ein Herre, ei tru, ein dåp,
6. ein Gud og Far for alle, han som er over alle, gjennom alle og i alle.
7. Nåden er gjeven kvar einskild av oss alt etter som Kristi gåve vert tilmælt.
8. Difor står det:Han steig opp i det høgeog førte bort fangar;han gav menneska gåver.
9. Men at han steig opp, vil ikkje det seia at han fyrst hadde stige ned til det djupaste av jorda?
10. Og han som steig ned, han er den same som steig opp, høgt over alle himlar, for å fylla alt.
11. Det var han som gav gåver: Han sette somme til apostlar, somme til profetar, somme til evangelistar, somme til hyrdingar og lærarar.
12. På den måten ville han gjera dei heilage fullt dugelege til teneste, så Kristi lekam kan byggjast opp,
13. til vi alle når fram til einskap i trua på Guds Son og i kjennskap til han, og vi vert den mogne mann, som har nått sin fulle vokster og fått heile Kristi fullnad.
14. Så skal vi ikkje lenger vera umyndige, ikkje la oss kasta hit og dit og driva om av kvart lærdomsver, så vi vert eit bytte for menneska sitt falske spel og villfaringa sine listige kunster.