4. Så gav dei han sytti sekel av tempelskatten åt Ba’al-Berit. For dei leigde Abimelek nokre lause og uvørdne karar, og dei fylgde han.
5. Så fór han til huset åt far sin i Ofra og drap brørne sine, sønene til Jerubba’al, sytti mann på éin stein. Berre Jotam, yngste sonen til Jerubba’al, vart att; for han hadde gøymt seg.
6. Då samla dei seg, alle mennene i Sikem og alle som var i by-borga. Dei gjekk ut og gjorde Abimelek til konge, under eika der minnesteinen i Sikem står.
7. Då Jotam fekk vita det, gjekk han opp på toppen av Garisim-fjellet. Der stod han og ropa til dei: Høyr på meg, de Sikems-menner, så skal Gud høyra på dykk!
8. Det var ein gong at treaville salva seg ein konge.Dei sa til oliventreet:«Du skal vera kongen vår.»
9. Men oliventreet svara:«Skulle eg gje avkall ¬på oljen min,som gudar og menneske ¬ærar meg for,og gje meg til å svaga ¬over skogen?»
10. Då sa dei til fikentreet:«Kom du og ver kongen vår!»
11. Fikentreet svara:«Skulle eg gje avkall ¬på mi søte, gode fruktog gje meg til å svaga ¬over skogen?»
12. Så sa dei til vintreet:«Kom du og ver kongen vår!»
13. Vintreet svara:«Skulle eg gje avkall ¬på safta mi,som gjer gudar og menneske ¬glade,og gje meg til å svaga ¬over skogen?»
14. Då sa alle trea til klungeren:«Kom du og ver kongen vår!»
15. Klungeren svara:«Er det alvorat de vil salva meg til konge,så kom og svala dykk ¬i skuggen min!Men er det ikkje,skal det fara eld ¬ut frå klungeren,og han skal øyda ¬sedrane på Libanon.»