6. Den som ikkje fell ned og tilbed, skal straks kastast i omnen med logande eld.»
7. Så snart alle folka høyrde lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og alle andre slag instrument, kasta dei seg ned – alle folk og ætter med ulike språk – og tilbad gullbiletet som kong Nebukadnesar hadde reist.
8. Straks etter kom nokre kaldearar og klaga på judearane.
9. Dei tok til ords og sa til kong Nebukadnesar: «Kongen leve evig!
10. Konge, du har gjeve påbod om at kvar og ein som høyrer lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slag instrument, skal falla ned og tilbe gullbiletet,
11. og at den som ikkje fell ned og tilbed, skal kastast i omnen med logande eld.
12. Det er nokre judearar her som du har sett til å styra provinsen Babylon: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Desse mennene bryr seg ikkje om påbodet ditt, konge. Dei dyrkar ikkje din gud og tilbed ikkje gullbiletet som du har reist.»
13. Då vart Nebukadnesar arg og sint. Han baud at dei skulle henta Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Og dei førte mennene fram for kongen.
14. Nebukadnesar tok til ords og sa til dei: «Er det sant, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at de ikkje dyrkar min gud og ikkje tilbed det gullbiletet som eg har reist?
15. No vel, dersom de, når de høyrer lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slag instrument, er viljuge til å falla ned og tilbe det biletet eg har laga, så er alt godt og vel. Men vil de ikkje tilbe det, skal de straks kastast i omnen med logande eld. Finst det då nokon gud som kan frelsa dykk or mi hand?»
16. Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego tok til ords og sa til kong Nebukadnesar: «Vi treng ikkje svara deg eit ord på dette.
17. Om så skal vera, kan vår Gud som vi dyrkar, frelsa oss; or den glødande omnen og or di hand, konge, vil han frelsa.