1. Saulus rasa endå mot Herrens læresveinar og truga dei på livet. Han gjekk til øvstepresten
2. og bad om brev til synagogene i Damaskus. Han ville ha fullmakt til å føra alle han fann, både menn og kvinner som høyrde «vegen» til, i lekkjer til Jerusalem.
3. Men då han var på vegen og ikkje hadde langt att til Damaskus, stråla det brått eit ljos frå himmelen ikring han.