21. Dei truga dei då endå meir, og lét dei så gå. For dei såg seg inga råd til å straffa dei, av di alt folket lova Gud for det som hadde hendt.
22. Han var då meir enn førti år den mannen som hadde vorte lækt ved dette underet.
23. Som dei no var frie, gjekk dei til sine eigne og fortalde kva overprestane og dei eldste hadde sagt.
24. Då dei andre høyrde det, vende dei seg alle samhuga i bøn til Gud og sa: «Herre, du som skapte himmelen og jorda og havet og alt som i dei er,
25. du tala ved Den Heilage Ande gjennom tenaren din, David, far vår, og lét han seia:Kvifor rasa folkeslaga?Kvifor la folka ¬gagnlause planar?
26. Kongane på jorda reiste seg,og fyrstane slo seg samanmot Herren ¬og den han har salva.