20. På mange dagar hadde korkje sol eller stjerner vore å sjå, og då det harde uveret heldt fram, miste vi all von om berging.
21. No hadde dei ikkje fått mat i seg på lenge, og Paulus gjekk bort til dei og sa: «De skulle ha høyrt på meg, godt folk, og ikkje lagt ut frå Kreta, så hadde de vore sparte både for ulukka og tapet.
22. Men no bed eg dykk vera ved godt mot. Ikkje ein av dykk skal missa livet; men skipet er tapt.
23. For i natt stod det framfor meg ein engel frå den Gud som eg tilhøyrer og tener,
24. og han sa: Ver ikkje redd, Paulus! Du skal stiga fram for keisaren. Og Gud har gjeve deg alle dei som er med deg på skipet.