7. Då engelen som tala til han, var faren bort, kalla han til seg to av tenarane sine og ein gudfryktig soldat, ein av dei som støtt var med han.
8. Han fortalde dei kva som hadde hendt, og sende dei så av stad til Jaffa.
9. Dagen etter, medan dei var på vegen og ikkje hadde langt att til byen, gjekk Peter opp på taket og ville be; det var ikring den sjette timen.
10. Då vart han svolten og ville få seg mat. Medan dei laga til maten, kom det ei bortrykking på han,
11. og han såg himmelen open og noko koma dalande ned; det såg ut som ein stor duk som vart firt ned på jorda etter dei fire hjørna.
12. I duken var det alle slag dyr som lever på jorda, firføtte dyr og krypdyr, og alle slag fuglar som flyg under himmelen.
13. Og det kom ei røyst som sa: «Stå opp, Peter! Slakt og et!»
14. «Nei, nei, Herre!» svara Peter, «aldri har eg ete noko vanheilagt eller ureint.»