24. Andre dagen nådde dei til Cæsarea. Kornelius venta dei og hadde bede saman slektningane og dei beste venene sine.
25. Som no Peter skulle gå inn, kom Kornelius imot han, kasta seg ned for føtene hans og tilbad han.
26. Men Peter reiste han opp og sa: «Stå opp! Eg er berre eit menneske, eg òg.»
27. Medan dei gjekk inn, tala Peter med han. Men då Peter såg alle dei som hadde samla seg,
28. sa han til dei: «De veit at ein jøde ikkje har lov til å vera saman med nokon frå eit anna folk eller gå inn i huset til dei. Men meg har Gud synt at eg ikkje skal kalla noko menneske vanheilagt eller ureint.
29. Difor kom eg utan motmæle med det same eg fekk bodet. Men no spør eg: Kvifor har de sendt bod etter meg?»
30. Då sa Kornelius: «For fire dagar sidan heldt eg bøn heime i huset mitt. Det var på same tid som no, i den niande timen. Med eitt stod det ein mann i lysande klede framfor meg.