32. De må heller ikkje ta imot løysepengar for ein som har rømt til ein fristad, så han kan fara heim att før øvstepresten er død.
33. De skal ikkje vanhelga det landet de bur i. For blod vanhelgar landet, og landet får ikkje soning for det blodet som har runne der utan at gjerningsmannen døyr.
34. De skal ikkje gjera det landet de bur i, ureint; for det landet bur eg i. Eg er Herren, som bur midt imellom israelittane.