16. «Herren makta ikkje å føra dette folket inn i det landet som han med eid hadde lova dei, og så drap han dei i øydemarka.»
17. Herre, vis no di store makt, du som har sagt:
18. «Herren er langmodig og rik på miskunn; han tilgjev synd og skuld. Men han lèt ikkje den skuldige sleppa straff. Han lèt straffa for misgjerningane åt fedrane koma over born i tredje og fjerde ættleden.»
19. Tilgjev no i di store miskunn den synda dette folket har gjort, liksom du har tilgjeve dei heile vegen frå Egypt og hit.
20. Då sa Herren: Eg tilgjev dei på ditt ord.
21. Men så sant eg lever, så sant Herrens herlegdom fyller heile jorda: