24. Feittet av sjølvdaude og ihelrivne dyr kan nyttast på ulik måte; men eta det må de ikkje.
25. For kvar den som et feittet av dyr som det vert ofra eldoffer av til Herren, skal rydjast ut or folket sitt.
26. Blod må de ikkje eta, anten det er av fugl eller fe, kvar de så bur.
27. Den som nokon gong et blod, han skal rydjast ut or folket sitt.
28. Herren tala til Moses og sa:
29. Sei til israelittane: Den som vil bera fram eit måltidsoffer for Herren, skal sjølv koma med den gåva han vil gje Herren av offeret sitt.
30. Med eigne hender skal han bera fram Herrens eldoffer, både feittet og bryststykket, og bryststykket skal svingast for Herrens åsyn.
31. Presten skal brenna feittet på altaret. Men bryststykket skal Aron og sønene hans ha.
32. Det høgre låret skal de gje presten i avgift av måltidsoffera dykkar.
33. Den av Arons-sønene som ber fram blodet og feittet av måltidsofferet, skal ha det høgre låret; det er hans del.
34. For brystet som vert svinga og låret som vert gjeve i avgift, tek eg imot av israelittane, når dei kjem med måltidsoffera sine, og gjev dei til Aron, presten, og sønene hans. Den retten skal dei ha hjå israelittane til evig tid.