1. Når nokon høyrer einkvan lysa ei forbanning, og han kan vitna, fordi han har sett eller fått vita noko, men likevel ikkje seier frå, då syndar han og fører skuld over seg.
2. Eller når einkvan utan å vita det kjem borti noko ureint, anten det er den daude kroppen av eit ureint villdyr eller av eit ureint husdyr eller av eit ureint kryp, så vert han sjølv urein og fører skuld over seg.
3. Eller når einkvan utan å vita det kjem borti noko ureint hjå menneske, og det er ein ureinskap som kan overførast, og han sidan vert klar over det, då har han ført skuld over seg.
4. Eller når einkvan utan å sansa det sver tankelaust at han vil gjera eit eller anna, vondt eller godt, kva det så kan vera eit menneske sver på i tankeløyse, og han sidan vert klar over det, då har han ført skuld over seg på den eine eller den andre måten.
5. Den som såleis har ført skuld over seg, skal sanna den synda han har gjort,
6. og koma til Herren med eit skuldoffer for synda si. Det skal vera eit hodyr av småfeet, ein sau eller ei geit. Og presten skal gjera soning for han for synda hans.
7. Men har han ikkje råd til ein sau, skal han til skuldoffer for synda si bera fram for Herren to turtelduer eller to dueungar, den eine til syndoffer og den andre til brennoffer.