6. Helheims reip ¬snørte seg om meg,dødens snarer låg i min veg.
7. Då kalla eg på Herren ¬i mi naudog ropa til min Gud.Han høyrde mi røyst ¬frå sitt tempel,til hans øyra nådde mitt rop.
8. Då skalv og riste jorda,himmelens grunnvollar skok,dei skalv fordi han var harm.
9. Røyk steig opp or hans nase,øydande eld or hans munn;gneistar og glør fór ut frå han.
10. Han senka himmelen ¬og steig nedmed svarte skyer ¬under sine føter.
11. Sitjande på kjerubar flaug han,kom til synes ¬på vengene åt vinden.
12. Han gjorde mørkret til sitt telt,og kring seg hadde han ¬svarte, regntunge skyer.
13. Frå stråleglansen framføre hanfór det ut gneistar og glør.
14. Herren torna frå himmelen,Den Høgste lét røysta si lyda.
15. Han skaut sine piler ¬og spreidde mine fiendar,han sende lyn og skræmde dei.
16. Rennene på havbotnen ¬kom til synes,grunnvollane under jorda ¬viste segdå Herren truga,ja, bles og fnyste av vreide.