1. Då Herren hadde fria David frå alle fiendane hans og frå Saul, kvad han denne songen for Herren.
2. Han sa:Herren er mitt berg og mi borg, ¬min utfriar,
3. min Gud, mitt fjell ¬som eg flyr til.Han er mitt skjold, ¬mitt frelsehorn og mitt vern,mi livd, min hjelpar ¬som friar meg frå vald.
4. Eg kallar på Herren, ¬han som får lovsong,og eg vert frelst ¬frå mine fiendar.
5. Dødens brotsjøar ¬braut ikring meg,undergangsstraumane ¬skræmde meg.
6. Helheims reip ¬snørte seg om meg,dødens snarer låg i min veg.
7. Då kalla eg på Herren ¬i mi naudog ropa til min Gud.Han høyrde mi røyst ¬frå sitt tempel,til hans øyra nådde mitt rop.
8. Då skalv og riste jorda,himmelens grunnvollar skok,dei skalv fordi han var harm.