4. Kongen sa til dei: «Eg skal gjera som de ynskjer.» Så gjekk kongen ut og stod attmed byporten, medan heile hæren drog av stad, i fylkingar på hundre og på tusen.
5. Då sa han til Joab, Abisjai og Ittai: «Far varsamt med Absalom, guten min!» Heile hæren høyrde at kongen gav alle hovdingane dette påbodet om Absalom.
6. Så drog hæren ut i marka mot israelittane, og det kom til slag i Efraim-skogen.
7. Der tapte israelittane for Davids menn, og det vart eit stort mannefall den dagen, tjue tusen mann.
8. Striden spreidde seg over heile landet der ikring, og skogen øydde meir folk enn sverdet den dagen.
9. Det bar så til at Absalom kom beint imot mennene åt David. Han reid på muldyret sitt, og muldyret kom inn under dei tette greinene på ei stor eik. Hovudet hans sette seg fast i eika, og han vart hangande mellom himmel og jord. For muldyret han sat på, sprang sin veg.
10. Det fekk ein mann sjå, og han sa frå til Joab: «Eg såg Absalom hanga i ei eik.»
11. Då sa Joab til mannen som kom med meldinga: «Når du såg det, kvifor slo du han då ikkje til jorda på flekken? Så skulle eg ha gjeve deg ti sekel sølv og eit belte.»
12. Mannen svara: «Om dei så vog meg tusen sekel sølv opp i neven, ville eg ikkje lyfta handa mot son til kongen. Vi høyrde då alle at kongen gav deg og Abisjai og Ittai dette påbodet: Ta dykk av Absalom, guten min!
13. Men hadde eg fare fram med svik og teke livet av han, så hadde det ikkje kunna døljast for kongen, og du hadde nok halde deg unna.»
14. Då sa Joab: «Eg kan ikkje stå her og hefta meg bort lenger.» Så treiv han tre spyd og rende dei i brystet på Absalom, medan han endå hang levande mellom greinene på eika.
15. Og ti unge menn, våpensveinane åt Joab, kom bort til Absalom og gav han banehogg.
16. Då bles Joab i hornet, og folket heldt opp med å forfylgja israelittane; for Joab stagga dei.
17. Så tok dei Absalom og kasta han ned i ei djup hole i skogen og hauga opp ei stor steinrøys over han. Og alle israelittane rømde heim, kvar til sitt.
18. Medan Absalom levde, hadde han reist ein minnestein for seg. Det er den steinen som enno står i Kongsdalen. «For eg har ingen son som kan halda oppe minnet om namnet mitt,» sa han. Difor gav han steinen namn etter seg, og sidan har han vorte kalla «Absaloms minne» og heiter så den dag i dag.
19. Akima’as Sadoksson sa til Joab: «Lat meg få springa til kongen med den gode bodskapen at Herren har hjelpt han til hans rett og fria han frå fiendane.»
20. Men Joab svara: «Nei, i dag kan du ikkje bera gledebod. Ein annan gong kan du gå med gledebod, men ikkje i dag; for son til kongen er død.»
21. Så sa Joab til nubiaren: «Gå og fortel kongen det du har sett!» Nubiaren bøygde seg for Joab og sprang av stad.
22. Men Akima’as Sadoksson tok til ords att og sa til Joab: «Det får gå som det vil, men lat meg få springa av stad etter nubiaren!» Joab svara: «Kvifor vil du det, guten min? Dette er då ikkje noko gledebod som du kan venta løn for.»