6. Og Herren heldt fram: «Stikk handa inn på brystet!» Så stakk han handa inn på brystet, og då han drog henne ut att, var ho teken av hudsjukdom og såg ut som snø.
7. Då sa Herren: «Stikk handa inn på brystet endå ein gong!» Moses stakk handa inn på brystet att, og då han drog henne ut, var ho like frisk og god som før.
8. Då sa Herren: «Om dei ikkje trur deg og ikkje bryr seg om det fyrste teiknet, så vil dei visseleg tru på det andre.
9. Men trur dei ikkje på noko av desse to teikna, og høyrer dei ikkje på deg, så skal du henta vatn i Nilen og slå det ut over turre marka. Og vatnet som du tek frå Nilen, skal verta til blod på marka.»
10. Men Moses sa til Herren: «Høyr meg, Herre! Eg har aldri vore nokon veltalande mann, korkje før eller no etter at du tok til å tala med tenaren din; eg er både tungmælt og seinmælt.»
11. Då sa Herren: «Kven er det som har gjeve mennesket munn? Kven er det som gjer mållaus eller døv, sjåande eller blind? Er det ikkje eg, Herren?
12. Gå no, så skal eg vera med deg når du talar, og læra deg kva du skal seia!»
13. Men han sa: «Å Herre, send ein annan, send kven du vil!»
14. Då vart Herren harm på Moses og sa: «Har du ikkje Aron, bror din, levitten? Eg veit at han kan tala. No kjem han og møter deg, og når han ser deg, vert han hjarteglad.
15. Han skal du tala til og leggja orda i munnen på. Så skal eg vera med både deg og han når de talar, og læra dykk kva de skal gjera.
16. Han skal tala til folket for deg. Såleis skal han vera munn for deg, og du skal vera som Gud for han.
17. Ta denne staven i handa; den skal du gjera teikna med!»