20. Så tok Moses kona si og sønene sine og sette dei på eit esel og fór attende til Egypt. Gudsstaven hadde han i handa.
21. Og Herren sa til Moses: «Når du kjem attende til Egypt, sjå då til at du gjer alle dei undera eg har gjeve deg makt til, så farao ser på! Men eg vil gjera han hard i hugen, så han ikkje lèt folket fara.
22. Då skal du seia til farao: Så seier Herren: Israel er son min, den eldste av sønene mine.
23. Eg seier til deg: Lat son min fara, så han kan tena meg! Men nektar du han å fara, vil eg slå i hel den eldste sonen din.»
24. Medan Moses var på vegen og stogga natta over ein stad, kom Herren imot han og ville drepa han.
25. Då tok Sippora ein kvass stein og skar av førehuda på son sin. Ho kom nær Moses mellom føtene og sa: «Du er meg ein blodbrudgom.»
26. Så lét Herren han vera. Det var omskjeringa ho tenkte på då ho sa blodbrudgom.
27. Herren sa til Aron: «Gå og møt Moses i øydemarka!» Då gjekk han og møtte Moses attmed Guds-fjellet og kyste han.
28. Og Moses kunngjorde for Aron alle dei ord som Herren hadde sendt han med, og alle dei teikn han hadde sett han til å gjera.
29. Så gjekk Moses og Aron og samla alle dei eldste av israelittane.
30. Aron bar fram alle dei orda som Herren hadde tala til Moses, og han gjorde teikna, medan folket såg på.
31. Og folket trudde. Då dei høyrde at Herren hadde teke seg av israelittane og sett kva vande dei var i, bøygde dei seg til jorda og tilbad.