4. Så hogg Moses ut to steintavler like eins som dei fyrste. Dagen etter stod han tidleg opp og gjekk opp på Sinai-fjellet, som Herren hadde sagt, og han hadde begge steintavlene med seg.
5. Då steig Herren ned i ei sky og gjekk bort til Moses. Og han ropa Herrens namn.
6. Herren gjekk framom beint for augo hans og ropa: «Herren, Herren er ein mild og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sanning!
7. Han lèt si miskunn vara i tusen ættleder; han tilgjev synd og skuld og brot. Men han lèt ikkje den skuldige sleppa straff. Han lèt straffa for synda åt fedrane koma over born og barneborn i tredje og fjerde ættleden.»
8. Då fall Moses straks på kne, bøygde seg til jorda og tilbad.
9. Og han sa: «Herre, dersom du har godvilje for meg, så gå med oss, Herre! Dette er eit stridlyndt folk. Men du vil tilgje misgjerningane og syndene våre og gjera oss til din eigedom.»