7. I ditt velde slår du ¬dine motstandarar ned;du slepper laus ¬din brennande vreide,og han øyder dei som halm.
8. For din ande ¬tårna vatnet seg opp,bylgjene stod som ein voll,og havsens straumar storkna.
9. Fienden sa:«Eg set etter ¬og når dei att,skifter ut hærfang ¬og stiller min trong ¬på dei.Eg dreg sverdetog rydjar dei ut ¬med mi hand.»
10. Du bles med din ande,og sjøen gøymde dei,dei sokk som bly ¬i det veldige vatnet.
11. Kven er som du ¬mellom gudane, Herre?Kven er som du, ¬så herleg og heilag,skræmeleg i storverk,underfull i gjerning?