6. Dei skal fylla husa for deg og tenarane dine og alle egyptarane. Korkje fedrane eller forfedrane dine har sett noko slikt frå den tid dei slo seg ned i landet, og til denne dag.» Dermed snudde han og gjekk bort frå farao.
7. Då sa tenarane åt farao til han: «Kor lenge skal denne mannen vera ei snare for oss? Lat mennene fara, så dei kan tena Herren sin Gud! Skjønar du enno ikkje at Egypt vert øydelagt?»
8. Så henta dei Moses og Aron attende til farao, og han sa til dei: «Gå av stad og ten Herren dykkar Gud! Men kven av dykk skal fara?»
9. Moses svara: «Vi må fara alle, både unge og gamle. Sønene og døtrene våre vil vi ha med oss, og småfeet og storfeet. For vi skal halda høgtid for Herren.»
10. Då sa han til dei: «Herren miskunne dykk, om eg lèt dykk og småborna dykkar fara! Sjå, de har vondt i tankar!
11. Nei, det skal ikkje henda! De mennene kan fara og tena Herren! For det var det de bad om.» Dermed jaga dei dei bort frå farao.
12. Då sa Herren til Moses: «Rett handa di ut over Egypt, så skal grashoppene koma over landet og eta opp all grøda på marka, alt det haglet har spart.»
13. Så rette Moses staven sin ut over Egypt, og Herren sende ein austavind over landet heile den dagen og heile natta. Om morgonen kom austavinden med grashoppene.
14. Dei dreiv inn over heile Egypt i store mengder og slo seg ned overalt i landet. Aldri før hadde det vore ein slik grashoppesverm, og aldri meir skal det koma.
15. Dei la seg ut over heile landet, så tett at markene svartna. Og dei åt opp all grøda på marka og all frukta som var att på trea etter haglveret. Det vart ikkje att noko grønt anten på tre eller planter i heile Egypt.
16. Då skunda farao seg og sende bod etter Moses og Aron. Han sa: «Eg har synda mot Herren dykkar Gud og mot dykk.
17. Men tilgjev meg synda mi denne eine gongen, og bed til Herren dykkar Gud at han må spara meg for denne drepande plaga!»