11. Og ho gav ein lovnad og sa: «Herre, Allhærs Gud! Dersom du vil sjå kor vondt tenestkvinna di har det, og koma meg i hug og ikkje gløyma tenestkvinna di, men la meg få ein son, så vil eg gje han til Herren for heile livet, og det skal aldri koma rakekniv på hovudet hans.»
12. Såleis bad Hanna lenge til Herren, og Eli fylgde munnen hennar med augo.
13. Det var inni seg ho bad; ho leda berre lippene, men røysta høyrdest ikkje. Difor trudde Eli ho var drukken,
14. og sa til henne: «Kor lenge vil du syna deg drukken? Sjå til å få rusen av deg!»
15. Men Hanna svara: «Nei, herre, eg er ei sorgtyngd kvinne. Vin eller annan sterk drikk har eg ikkje drukke; eg berre klagar mi naud for Herren.