1. Eg kunngjer dykk, brør, det evangelium som eg forkynte dykk, som de òg tok imot, som de òg står støe i.
2. Ved det vert de frelste dersom de held fast på det ordet eg forkynte – så sant de ikkje til fånyttes har kome til tru.
3. For fyrst og fremst overgav eg dykk det som eg sjølv hadde motteke,at Kristus døydde for syndene ¬våre etter skriftene,
4. at han vart gravlagd,at han stod opp att ¬tredje dagen etter skriftene,
5. og at han synte seg for Kefas ¬og deretter for dei tolv.
6. Så synte han seg for meir enn fem hundre brør på ein gong. Dei fleste av dei lever enno; men nokre er avsovna.
7. Sidan synte han seg for Jakob, så for alle apostlane.
8. Og aller sist synte han seg for meg, eg som berre er eit ufullbore foster.
9. For eg er den ringaste av apostlane, eg er ikkje verdig til å kallast apostel, for eg har forfylgt Guds kyrkje.
10. Men av Guds nåde er eg det eg er, og hans nåde mot meg har ikkje vore fåfengd. For eg har arbeidt meir enn dei alle, det vil seia, ikkje eg, men Guds nåde som er med meg.
11. Anten det no er eg eller dei andre – dette forkynner vi, og dette har de teke imot i tru.
12. Men når det vert forkynt at Kristus har stått opp frå dei døde, korleis kan då somme av dykk seia at dei døde ikkje står opp?
13. For står ikkje dei døde opp, så har heller ikkje Kristus stått opp.
14. Men har ikkje Kristus stått opp, er bodskapen vår gagnlaus og trua dykkar gagnlaus.