19. For min mann er ikke hjemme, han er på reise langt herfra.
20. Pengepungen tok han med seg, først ved fullmåne kommer han hjem.
21. Hun fikk lokket ham med sine mange ord, med sine glatte lepper forførte hun ham.
22. Straks følger han henne - lik en okse som går til slakteren - lik dåren som føres bort i fotjern for å tuktes,
23. til pilen kløver hans lever - lik fuglen som haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
24. Så hør nå på meg, barn, og akt på min munns ord!
25. La ikke ditt hjerte vende seg til hennes veier, forvill deg ikke inn på hennes stier!
26. For mange som har fått banesår, har hun felt, og tallrike er de hun har slått i hjel.
27. Fra hennes hus går det veier til dødsriket, de fører ned til dødens mørke rom. #2:18. 5:5. 9:18.