1. Min sønn! Gi akt på min visdom, vend ditt øre til min forstand,
2. så du kan ta vare på kloke råd, og dine lepper kan bevare kunnskap!
3. For en fremmed kvinnes lepper drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge.
4. Men til sist er hun besk som malurt, skarp som et tveegget sverd.
5. Hennes føtter går nedover til døden, til dødsriket fører hennes skritt.
6. Livets sti bryr hun seg ikke om, hennes veier går hit og dit, og hun vet det ikke.