3. En mann som elsker visdom, gleder sin far, men den som holder vennskap med horkvinner, sløser bort sitt gods.
4. En konge trygger sitt land ved rett, men en mann som tar imot bestikkelser, bryter det ned.
5. En mann som smigrer for sin neste, setter opp et garn for hans fot.
6. En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede seg.
7. Den rettferdige tar seg av småfolks sak. Den ugudelige skjønner seg ikke på noe.
8. Spottere egger opp byen, men vismenn stiller vreden.
9. Når en vismann har ordskifte med en dåre, så blir dåren enten opphisset eller han ler, og det blir ingen ro.
10. De blodtørstige hater den som er rettskaffen, men de rettsindige søker å redde hans liv.
11. Alt sitt sinne lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.
12. Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
13. Den fattige og den som undertrykker ham, skal møtes. Herren gir begges øyne deres lys.
14. En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.
15. Ris og tukt gir visdom, men en gutt som er overlatt til seg selv, gjør sin mor skam.
16. Når de ugudelige blir mange, øker synden. Men de rettferdige skal glede seg når de ser at de faller.
17. Tukt din sønn, så skal han gi deg ro og bringe glede til din sjel!
18. Uten åpenbaring blir folket tøylesløst. Men lykkelig er den som holder loven.
19. Ved ord lar en trell seg ikke tukte, for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.
20. Har du sett en mann som forhaster seg i sine ord - det er mer håp for dåren enn for ham.
21. Om en skjemmer bort sin trell fra ungdommen av, vil han til sist være din arving.
22. Den som er snar til vrede, vekker trette. En hastig mann gjør ofte det som er ondt.