15. Den late stikker sin hånd i fatet, han gidder ikke føre den tilbake til sin munn.
16. Den late er mer vis i egne øyne enn sju som svarer med forstand.
17. Lik den som griper fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar seg egge til vrede over en trette som ikke vedkommer ham.
18. Lik en gal mann som kaster ut brannpiler og skyter og dreper,
19. er en mann som har sveket sin venn, og så sier: Jeg spøkte jo bare!
20. Når det er forbi med veden, slokner ilden. Og når baktaleren er borte, stilner tretten.
21. Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik vekkes strid av en trettekjær mann.
22. Baktalerens ord er som lekre retter, og de trenger ned i menneskets indre.
23. Som sølvbelegg på et leirkar er ildnende lepper sammen med et ondt hjerte.
24. Med sine lepper skaper den hatefulle seg til, men i sitt indre gjemmer han svik.
25. Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For det er sju slags avskyeligheter i hans hjerte.
26. Den hatefulle skjuler seg i svik, men hans ondskap blir åpenbart i forsamlingen.
27. Den som graver en grav, skal falle i den. Den som velter opp en stein, på ham skal den rulle tilbake.
28. En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.