14. Hus og gods er en arv fra fedre, men en forstandig hustru er en gave fra Herren.
15. Dovenskap senker en i dyp søvn, og den late skal sulte.
16. Den som holder budet, holder seg selv i live. Den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.
17. Den som forbarmer seg over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
18. Tukt din sønn, for det er ennå håp, men la deg ikke drive til å drepe ham!
19. Den som lar sin vrede bli stor, bør bøte. For dersom du hjelper ham, må du gjøre det igjen og igjen.
20. Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt.
21. Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal stå fast.
22. Et menneskes ønske er miskunn. En fattig er lykkeligere enn en mann som lyver.
23. Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt av ulykke.
24. Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.
25. Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok. Vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.
26. Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.
27. Min sønn, hold opp med å høre på formaning, når du likevel bare forviller deg bort fra kunnskaps ord.
28. Et fordervet vitne spotter det som er rett, og de gudløses munn sluker urett.
29. Straff er fastsatt for spottere og pryl for dårenes rygg.